Bevaringsstrategi

Tiltak og rutiner er samlet i en verktøykasse som kan benyttes for den løpende drift og vedlikehold – og for den fremtidige transformasjonen. 

Verktøykasse for transformasjon

Bevaringsstrategien og dens verktøykasse inneholder konkrete formingsretningslinjer — samt illustrerte prinsippløsninger og kvalitetskrav — for aktuelle tiltak.

Det omfatter eksempelvis rutinemessig vedlikehold, bygningsmessige endinger av eksteriør og interiør, port,- dør- og vindusinnsettinger, material- og fargebruk, samt løsninger knyttet til belysning, skilt, solavskjerming m-m. Eksempler og referanser inngår i verktøykassen.

Sentralverksted for NSB

NSBs Sentralverksted for Vestbanenettet ble oppført i årene 1909-11 på gården Sundland. Verkstedet skulle vedlikeholde materiell som ble brukt på jernbanenettet vest for Oslo.

Jernbaneverkstedet på Sundland ble raskt bydelens - og byens - største arbeidsplass, og de ansatte bidro til bydelens vekst ved å bygge og bosette seg i åsen over den flate dalbunnen.

Jernbaneverkstedet på Sundland var Strømsgodsets største arbeidsplass, og en viktig grunn til den raske urbaniseringen i denne del av Strømsgodset. Verkstedet på Sundland ble vedtatt av Stortinget i 1908, og kort tid etter kjøpte NSB 155 mål av den beste innmarka på Sundland gård.

Jernbanen bygde ut området med lokomotivstall og et komplett verksted med mulighet for fullrevisjon av lokomotiver og vognmateriell. Det første byggetrinnet omfattet lokomotivverksted, vognverksted, smie, administrasjonsbygning og en rekke mindre bygninger. Hele anlegget sto ferdig til bruk ved nyttårstider i 1912. Arkitekt var Peter Thane.

Ti år senere førte et vedtak om spesialisering mellom NSBs større verksteder til at Sundland fikk ansvaret for hovedrevisjon av lokomotivkjeler og bygging av nye kjeler. Et nytt kjeleverksted ble reist i årene 1922-24. Utbyggingen før krigen ble avsluttet i 1937 med nedmonteringsverksted og et verksted for forbrenningsmotorer.

Bygninger

Jernbaneverkstedet er bygd ut i mange etapper. Bebyggelsen er reist i flere omganger – 1909-11, 1922-27, 1937-38, 1949-51 og senere.

Bygningene som er reist før krigen har en enhetlig form og representerer det beste i norsk industriarkitektur fra denne perioden. Bygningene fra før krigen er oppført i upusset teglstein og har et ensartet og jugendinspirert uttrykk som bidrar til å gi helhet til anlegget. Noen få bygninger er oppført etter krigen og er gode representanter for funksjonalismen.

Verdi som kulturmiljø og kulturminne

Anlegget er i dag et resultat av flere utvidelser over mange år. Det opprinnelige anlegget er etter hvert avløst av et nytt anlegg rett på sørsiden av Randsfjordbanen, mens det gamle anlegget er omdisponert for utleie til næringsvirksomhet (Campus Sundland). Denne del av anlegget har verdi som kulturminne.

Hele verkstedet med anlegget er verneverdig, selv om vinduer og andre bygningselementer er skiftet ut i årenes løp. Likevel har anlegget beholdt preget som et førkrigs industrianlegg.

Bevaring

De aller fleste av Jernbaneverkstedets bygninger er bevart. Til tross for at det ved senere modernisering er tatt lite hensyn til estetiske verdier, er grunnform og det vesentlige av teglfasader bevart. Derfor fremstår Jernbaneverkstedet som et helhetlig anlegg med stor kulturhistorisk og bygningshistorisk betydning.

Høydepunkt fra bygningsmessig analyse

• Sundland har en overordnet bebyggelsesstruktur som både er lett lesbar og som er uttrykk for tidstypisk arkitektonisk kvalitet.
• Bebyggelsen har en ensartet og særegen historisk karakter, og bygningene har en felles identitet til tross for at de er oppført over et tidsspenn på rundt 100 år.
• Bygningene er robuste. Flere har generelle og fleksible arealer med stor innvendig takhøyde – og er derfor godt egnet til transformasjon til ny bruk. Enkelte av de verneverdige bygningene har potensial for tilleggsarealer.
• For teglbygningene som skal bevares er åpninger i fasadene – dører, porter
  og vinduer — viktige elementer som bidrar til å opprettholde Sundland som et ensartet kulturmiljø, og samtidig muliggjør at Sundland kan utvikles til en åpen, inkluderende og levende destinasjon. Åpninger og koblinger er derfor en svært viktig del av både bevaringsstrategien og utviklingsstrategien for Sundland.

Premisser

Analyse av eksisterende bygningsmasse – sett i sammenheng med tiltak for ny bruk av bygningene til et mangfold av funksjoner rettet mot et bredt spekter brukere – gir premisser som legges til grunn for transformasjon – og for løpende forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger med verneverdi: 

Med utgangspunkt i gjeldende reguleringsbestemmelser og retningslinjer for Sundland, vedtatt i 2015 er følgende premisser relevant for denne bevaringsstrategien:

• Gode og gjennomprøvde rutiner for FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) skal følges, også for verneverdige bygninger som skal transformeres.
• Transformasjon av bygninger med verneverdi skal videreføre NSBs mangeårige tradisjon for arkitektonisk kvalitet. Tiltak skal bevare og forsterke bygninger som er registrert som kulturminner og historiske spor i uterom / utomhusarealer.
• Tiltak kan inspireres av «NSB-standard», definert som «funksjonell tradisjon» for jernbanearkitektur og verkstedsvirksomhet videreføres — eller tilbakeføres dersom dokumentasjon foreligger.
• Løsninger for tiltak utledet av ny bruk legges til grunn for etablering av en gjennomgående «Sundland Verk-standard».
• Endring fra ensartet verkstedfunksjon innenfor hele Sundland til flere mindre funksjoner rettet mot et bredt publikum, forutsetter markering av enkeltfunksjoner. Visuelle og fysiske markeringer må bygge oppunder Sundland Verks identitet og være stedstilpasset.
• Transformerte bygninger må henvende seg til aktive uterom — gateløp og plassdannelser — og det må tas mikroklimatiske hensyn, som blant annet lokalisering av uteservering og andre uteaktiviteter. Dette er nødvendig for å skape et godt miljø for besøkende og legge til rette for mangfold av funksjoner.
• Utarbeidede formingsretningslinjer, inkludert for materialbruk, for bygninger som skal transformeres til ny bruk — legges til grunn for programmering, prosjektering og gjennomføring av tiltak med gjennomtenkt arkitektonisk kvalitet, i samsvar med NSBs tradisjon.

Bærekraftig sammenheng

Tiltak utløst av transformasjon av verneverdige bygninger skal sees i bærekraftige sammenhenger – miljømessig, sosialt og økonomisk. Det vil opprettholde verdien av bygningsmassen i et livsløpsperspektiv.